Klima, miljø og bærekraft

Kunnskap og kompetanse er helt grunnleggende! hvis vi skal løse klima- og miljøutfordringer

Kunnskap blir til når ulike fagmiljøer og partene i arbeidslivet trekkes med. Involvering, deltakelse og medvirkning på arbeidsplassen er derfor viktig for å lykkes i arbeidet med klima- og miljøutfordringene.

  • en mer bærekraftig samfunnsutvikling
  • at arbeidstakerorganisasjonene gjennom medbestemmelse spiller en viktig rolle i utviklingen og gjennomføringen av klima- og bærekraftpolitikken
  • at sentrale og lokale myndigheter, arbeidsgivere og fagbevegelsen identifiserer en tydelig forbindelse mellom klima- og miljøpolitikk og arbeidslivspolitikk
  • at partene i arbeidslivet involveres tett i arbeidet i det klimatekniske beregningsutvalget
  • at det opprettes omstillingsprogram for å lette overgangen til grønne arbeidsplasser og at skatter og avgifter brukes målrettet
  • ytterligere satsing på forskning på klimautfordringenes innvirkning på samfunns- og arbeidsliv og utvikling av tiltak for å tilpasse seg og skape flere grønne arbeidsplasser
  • at det føres en bærekraftig og klimavennlig økonomisk politikk økt satsing på miljøvennlig transport, innkjøp, avfallshåndtering og energibruk

Fem tiltak for å halvere utslippene

Altfor mange bygg rives årlig og store mengder ressurser går med i dragsuget. Å rive mindre er ett av de viktigste klimatiltakene for bygg- og eiendomssektoren. Lær mer av våre ti tips til å tenke nytt om gamle bygg.

Produksjon og transport av materialer er blant de største kildene til utslipp fra bygg og eiendom. Ombruk kan også spare prosjektet for materialutgifter.

For å gjøre gode valg på lang sikt trengs riktig bestilling tidlig i prosjektet.

Bygge- og anleggsplasser som er 100 % fossilfrie og snart helt utslippsfrie er en viktig del av klimaløsningen.

Energieffektivisering av bygg handler ikke bare om tekniske løsninger. Det handler også om å ha god kompetanse på bærekraftig drift.

Slik påvirker bygg og eiendom klima

Bygg- og eiendomssektoren har små egne direkte utslipp og blir derfor ofte glemt i klimasammenheng. Som den viktigste premissgiveren for både industri-, transport- og energisektoren er sektoren likevel avgjørende for å kutte utslipp av klimagasser. Vi kaller oss derfor den glemte klimakjempen.

Grønne bygg og anlegg kan faktisk kutte like store utslipp som hele den fossile bilparken slipper ut. Det tilsvarer utslipp fra 2,3 millioner biler i året!

Ved å halvere utslippene fra bygg og eiendom, kan vi også frigjøre 20 % av landets fornybare energi til andre sektorer og eksport.

De viktigste barrierene mot endring er mangel på kunnskap om mulighetene, gamle vaner, fordommer om at miljøhensyn er dyrt og usikkerhet rundt hva som er lov. Scroll nedover for å finne fakta og informasjon om utslipp fra bygg og eiendom og hvordan vi kutter utslippene.

Bygg- og eiendomssektoren påvirker utslipp fra andre sektorer.

Bygg- og eiendomssektoren har lave direkte klimagassutslipp. Disse kommer fra byggeplassarbeid og fossil oppvarming av bygg. Våre indirekte utslipp er likevel store, fordi vi er en viktig premissgiver for andre sektorer med høye utslipp:

  1. En byggeier kjøper inn produkter fra industrien (for eksempel betong).
  2. En byggeier påvirker transportmønsteret og transportutslipp gjennom lokalisering av bygg og tilrettelegging, for eksempel for sykkel og elbil.
  3. En byggeier etterspør energi fra energisektoren og påvirker denne ut fra hvor mye byggene trenger, effektbehovet gjennom døgnet og året og hvilke krav byggeiere stiller til for eksempel fjernvarmeleverandører om fornybar energi.

For å forstå bygg-, anleggs- og eiendomssektorens reelle påvirkning på klimaendringene, holder det ikke å se på direkte utslipp fra næringen. Også indirekte utslipp må regnes med.

Bygg og eiendom kalles ofte 40 %-næringen, fordi bygg bruker 40 % av energien i samfunnet og 40 % av materialressursene. Globalt står næringen også bak hele 40 % av de totale klimagassutslippene. Det kommer av at bygg bruker 40 % av energien globalt. Når man i store deler av verden drifter og varmer opp bygg med fossilt brensel, blir de direkte utslippene høye.

Ser man utelukkende på Norge blir regnestykket annerledes. I all hovedsak, det vil si 90 %, drifter og varmer vi opp bygg med fornybar energi. Når norske myndigheter beregner utslipp fra næringen tar de utgangspunkt i utslipp for elektrisiteten vi produserer i Norge, som primært er utslippsfri. Klimagassutslipp fra energibruk i norsk byggsektor blir dermed nær null (bare 1-2 % av norske utslipp).

Men byggenæringen står som nevnt også bak utslipp fra andre sektorer (indirekte utslipp). Inkluderer man utslipp knyttet til produksjon og transport av materialer til bruk i bygg og til anleggsarbeid, ser vi at bygg-, anleggs- og eiendomssektoren står for 16 % av Norges totale klimagassutslipp.

De indirekte utslippene er viktige å inkludere fordi:

  • 40 % av alle materialer går til bygg
  • 19 % av all trafikk i Oslo er bygge- og anleggstrafikk
  • 40 % av all energibruk går til drift av bygg
  • plassering av bygg og tilrettelegging for ulike transportformer ved byggene er avgjørende for utslipp fra landbasert transport

Faktisk skjer over 50 % av utslippene i et byggs livsløp ved produksjon og transport av materialer til bygget.

Utslipp i tonn og utregninger

De følgende tallene er basert på rapporten Bygg- og anleggssektorens klimagassutslipp (Asplan Viak/Byggenæringens landsforening, 2019) og tall fra Statistisk sentralbyrå, og er bearbeidet av Context.

Vi har regnet ut at totalt bidrar norsk bygg- og anleggssektor til 14,7 millioner tonn CO2-utslipp i verden. Her er det regnet med norsk miks av elektrisitet. Da regner vi både med utslipp knyttet til materialer som produseres, bestilles og brukes i Norge, materialer som produseres i Norge, men bestilles i utlandet (eksport) og materialer som bestilles og brukes i norske bygg- og anleggsprosjekter, men produseres i utlandet (import). Alt dette kan norsk bygg-, anleggs- og eiendomssektoren påvirke.

Klimagassutslippene kan reduseres med 40-50 % hvis alle norske byggherrer stiller krav om bruk av lavutslippsmaterialer og utslippsfri byggeplass. Hvis man kun regner med utslipp knyttet til norske bygge- og anleggsprosjekter, vil det si 4,7-5,9 m tonn, som tilsvarer årlig utslipp fra 2,14-2,68 mill personbiler. Dette er hele den norske fossile personbilparken på 2,3 millioner biler.

I tillegg kan norske produsenter levere bedre produkter til utlandet hvis de tilpasser seg norske byggherrers krav og leverer det som standard.

Vi kan også halvere utslipp knyttet til oppvarming av eksisterende bygg (ifølge bl.a. Arnstadrapporten, 2010).

Ett av de viktigste tiltakene for å kutte klimagassutslipp er å rive færre bygg for å bygge nye, fordi nybygg gir størst utslipp.

Av årlige utslipp fra vår sektor kommer 70 % fra nybyggsaktivitet, selv om tilfanget av nybygg kun er 1-2 % i året.  Dette er hvis man regner som norske myndigheter, at vår elektrisitet er nesten utslippsfri.

Hvis man regner europeisk miks for elektrisitet, blir forholdet ca 50/50 fordi elektrisitet til drift av bygg da gir høyere utslipp.

En rekke pilotprosjekter de siste årene vist at det er mulig å redusere klimagassutslipp fra nybygg eller rehabilitering med 40-50 % uten store merkostnader. Klimakuren for å halvere utslipp fra bygg og eiendom er:

  1. Å rive mindre.
  2. Å ombruke flere materialer.
  3. Å velge løsninger og byggevarer som gir lave utslipp i et livsløpsperspektiv.
  4. Å kreve 100 % fossilfrie og snart helt utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.
  5. Å energieffektivisere eksisterende bygg.

Hvis alle som bygger eller rehabiliterer bestiller lavutslippsmaterialer og krever fossilfri og etter hvert utslippsfri byggeplass, vil utslippene kunne reduseres med over 5 millioner tonn CO2 per år. Det tilsvarer årlig utslipp fra minst 2,3 millioner bensinbiler.

Energieffektivisering av både eksisterende og nye bygg vil også gi flere fordeler. Arnstadrapporten som næringen leverte til kommunalminister Navarsete i 2010, viste allerede da at det er mulig å halvere energibruken i bygg. Bygg kan i så fall frigjøre rundt 20% av Norges elektriske kraft, som da kan gå til elektrifisering av transport- og industrisektoren og til eksport.

For byggeiere og -utviklere er det viktig å velge en helhetlig tilnærming til prosjekter, som gjør at du både kan ta hensyn til klima, miljø og mennesker.

For å komme i gang kan du begynne med strakstiltakene for små og store byggeiere eller å miljøsertifisere prosjektene dine. Ta også en titt på våre ti tips til å tenke nytt om gamle bygg.

Du kan også sette prosjektet ditt på denne lavkarbodietten. Dietten reduserer utslipp med 20 % og koster heller ikke mer hvis du er tydelig og tidlig i din bestilling.

Be for eksempel om:

  • Betong lavkarbonklasse B (leveres nå som hyllevare).
  • Armering basert på 100% resirkulert stål (enkelte leverandører tilbyr dette som standard).
  • Gips med klimagassutslipp under 2 kg CO2-ekv./m2.
  • Gulvbelegg med klimagassutslipp under 5 kg CO2-ekv/m2.
  • Isolasjon med klimagassutslipp under 1 kg CO2-ekv/m2
  • Solceller med produksjonsutslipp under 10 kg CO2-ekv/m2 (her varierer utslipp med en faktor 8 mellom ulike leverandører).

Myndighetene kan gi næringen et dytt i riktig retning, ved å gi gulrøtter til de som vil strekke seg lenger. Strengere krav er også nødvendig for å få med alle.

Noen forslag til insentiver for grønne bygg:

  • fast-track i byggesaksbehandlingen
  • lavere byggesaksgebyr
  • lavere eiendomsskatt
  • momsfritak for rehabilitering

Forslag til reguleringer for å få med alle:

  • egne TEK-krav tilpasset rehabiliteringer
  • endrede dokumentavgifts-regler som gjør det mer attraktivt å rehabilitere framfor å rive
  • enklere dokumentasjonskrav for brukte materialer
  • CO2-krav i TEK